Historie

Kort historikk om Sagamarsjen:

Vilje til helse gjennom 50 år.

image1
Her er plakaten som ble laget til den første marsjen i 1964.

Ideen og opplegget til en Sagamarsj ble laget av Sagamarsjens “far”, tidligere kaptein i Nord-Trøndelag HV-distrikt 13 – Øyvind Lærum, Steinkjer. HV13 sto de første år som formell arrangør av marsjen. Første marsj i 1964 gikk under navnet Olavsmarsjen, men fikk allerede fra 1965 navnet Sagamarsjen.

De første åtte år startet marsjen i Sul med endepunkt Stiklestad første dag, og videre til Steinkjer andre dag. Fra 1972 ble starten flyttet til Sverige med innkomst Sul første dag, og med Stiklestad som innkomststed andre dag. Mange forskjellige løypetraséer er forsøkt, men de vi har idag er nå brukt i mange år, og er godt likt av deltakerne. Derfor ingen endring på disse

De første arrangørene, men foreningen “Sagamarsjens Venner” i ryggen, begynte å gå trett etter et betydelig underskudd i 1972. Det så mørkt ut for marsjens videre eksistens. Men fra 1972 tok Idrettskretsen over som formell arrangør, og interessen for arrangementet har siden økt.

Deltakerantallet de siste år har stabilisert seg på mellom 1500 og 2000 deltakere. At marsjen i 1991 ble medlem av IML, har økt deltakelsen fra utlandet, men egentlig ikke i noen veldig stor grad økt det totale antallet i marsjen. Men framtida for marsjen er sikret bedre med IML-medlemskap, og arrangementet vårt blir etter hvert bedre kjent og markedsført enn tidligere. Sagamarsjen har bevist at den vil bestå!

Sagamarsjen går første dag mest etter Karl Johans vei over fjellet. Denne gamle kongevegen er 168 år.
Den høytidelige åpningen fant sted 29. august 1835.

image2
Sagamarsjens innkomst søndag i den vakre friluftscenen på Stiklestad.

For ytterligere informasjon om veiene der Sagamarsjen tildels går første dag, tas med litt historisk stoff om mellomriksvegene øverst i Verdal:
Som nevnt ble Karl Johans vei åpnet 29/8-1835. Den nye Jämtlandsveien ble åpnet samme dato 29/8, men først år 1863. Jämtlandsveien ble da bygd ferdig forbi Innsmoen og Sandvika langs Innsvatnet, over Åbofjellet og til foreløpig endepunkt Melen i Sverige. Herfra var det båttransport over Anjan til Bakksjønäs, som hadde veisamband med det øvrige Sverige.

Etter åpningen av nyveien var det til dels stor godstrafikk over grensen, inntil NSB overtok det meste fra år 1881, da Meråkerbanen ble åpnet over Storlien.
Det som nå sto igjen var parsellen fra Sandvika over Skalstufjellet. Så lenge denne manglet var en helt avhengig av den eldre Karl Johans vei, som var den eneste mellomriksforbindelse med sammenhengende veisamband. Strekningen Sandvika – Skalstugan ble bygd under 1. verdenskrig fra 1915 til 1917, og ble åpnet 14/8 1917. Først nå ble Karl Johans vei overflødig, og den ble offisielt nedlagt i 1919.